KHiO studiestart: rektors tale
Marianne Skjulhaug sin innsettelsestale til ansatte og studenter på KHiO.
KHiO: Tid for business as unusual
Kjære alle sammen, jeg står her og er spent og skikkelig glad for å ta fatt på oppgaven som ny rektor. Jeg har min bakgrunn som arkitekt og byplanlegger. De siste 16 årene har jeg jobbet ved Bergen Arkitekthøgskole, Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo og Norges teknisk naturvitenskapelige universitet. Jeg tar med meg erfaringene hit til Kunsthøgskolen, men er forberedt på en bratt læringskurve. Heldigvis skal jeg ikke arbeide i et vakuum, men sammen med dere - et stort felleskap med ansatte og studenter som legger ned stor innsats i å bygge en fremragende institusjon.
Det er også veldig kjekt at Markus, tidligere rektor er her i dag, og jeg vil takke deg for det arbeidet du har lagt ned for Kunsthøgskolen. Dessuten vil jeg takke både deg og studentrådsleder Magda Thomsen for gode råd på veien.
I de siste månedene har jeg fulgt med på alt det imponerende som foregår her. Som for eksempel studentene som er engasjert i den store ullutstillingen Oltre Terra ved Nasjonalmuseet som tar oss inn i relasjonen mellom sau og menneske, eller utstillingen på Oscarshall der internasjonale kunstnere stiller ut sammen med de nyuteksaminerte masterne fra kunst og håndverk og ikke minst, hvordan jazzdanseren Pernille Øien, også nyutdannet fra KHiO, ga seg i kast med å arrangere NORD dansefestival for å styrke dansemiljøet i Nord-Norge. Jeg opplever en vital institusjon som i aller høyeste grad er synlig gjennom arbeidene til sine studenter og ansatte. Bare i sommer, midt i ferietiden, kan KHiO vise til utstrakt aktivitet. Jeg vil også trekke frem at vi her og nå står midt i å arrangere Dronning Sonjas internasjonale sangkonkurranse, der finalen går av stabelen førstkommende lørdag i Operaen.
Samtiden har utfordringer som menneskeheten aldri tidligere har opplevd. I løpet av de neste syv årene skal vi ha gjennomført vesentlige omlegginger til mer bærekraftige livsformer, foreløpig ser det ikke overbevisende ut. Tida løper fra oss. De vanlige med sine velkjente svar utpekes til å løse krisene som står i kø. Men spørsmålet er om de velkjente tilnærmingene bringer oss langt nok raskt nok.
Som tidligere dekan ved breddeuniversitetet NTNU har jeg erfart at gapet mellom kunnskap og handling er for stort. I et møte med Scientist Rebellion i Trondheim opplevde jeg en gruppe av frustrerte, unge vitenskapelige forskere som strevde med å kombinere aktivisme og forskning i hverdagen. Her ser jeg at vitenskapen opplagt kan lære av kunsten.
Men først:
Jeg er den første ansatte rektoren, etter en periode med valgte rektorer her ved Kunsthøgskolen. Mine oppgaver som rektor er ganske like de en valgt rektor har hatt. Men med en ansatt rektor vil det være ekstern styreleder som blir skolens øverste leder. Det er en omlegging som jeg ser for meg vil kreve ekstra oppmerksomhet i innkjøringen, og det skal vi få godt til. Samtidig har vi i Idar Kreuzer utvilsomt fått en dyktig styreleder som kjenner sektoren og kunst- og kulturfeltet godt. Velkommen til oss.
Som sagt godt kjent og sagt tidligere - Klimaendringenes konsekvenser er enorme, mye står på spill og tiden er ikke på vår side. Innen 2030 skal vi ha redusert klimautslippene til det halve, det er et stykke igjen til det er gjennomført.
Det er ingen tvil om at store samfunnsutfordringer påvirker hvordan fellesskapet vil prioritere fremover. For mange vil det virke tryggest å ty til kjente løsninger. Og det til tross for at vi nå ser at det ikke gir resultater. Jeg tror at når vesentlige endringer må til – så er det det ikke like opplagte som bør undersøkes.
Kunstfagene bidrar med innganger som egner seg nettopp til å utforske nye tilnærminger til verden slik den ser ut i dag og de endringene som åpenbart må skje umiddelbart.
Kunsten er nødt til å styrke sin rolle i samfunnsutviklingen. Ikke motsatt, slik nye studiefinansieringskategorier som reduserer kunstutdanningenes rammevilkår eller den manglende bevisstheten som er i utsynsmeldingen der kunst knapt er omtalt, gjør. Den nylig utgitte rapporten om fremtidens kompetansebehov peker ikke på hvor viktig kunstfagenes metodikk vil komme til å være i det grønne skiftet. Her mener jeg at perspektivene må utvides for at vi skal lykkes som bærekraftig samfunn, og kunsten må ta og få viktigere posisjon.
Vi som offentlig kunst- og utdanningsinstitusjon, kanskje den viktigste i Norge, må i fellesskap på tvers av fagområdene våre samle oss om vår tids største oppgave; overgangen til en varig, livskraftig verden. Min drivkraft for å gå inn i rollen som rektor er å verne om og styrke kunstens betydning i samfunnet og å sørge for at Kunsthøgskolen er i front av den kunnskapsutviklingen samfunnet trenger nå. Kunstfagene har utvilsomt avgjørende roller å spille.
Det jeg snakker om er ikke en grønnvasking, instrumentalisering eller ensretting av kunst, det jeg snakker om er behovet for et inderlig engasjement som kan åpne for nødvendige endringer, der det ukjente, uprøvde og utenkte gis større rom i den grønne omstillingen.
Det kjennes veldig rett å være en del av Kunsthøgskolen i Oslo i de neste fire årene.
24. august 2023
Marianne Skjulhaug