Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 117, Firefox (Android) 118, Android WebView 117, Chrome 117, Chrome 116, Chrome 115, Chrome 114, Chrome 109, Edge 117, Edge 116, Firefox 118, Firefox 117, Firefox 91, Firefox 78, Safari/Chrome (iOS) 17.0, Safari/Chrome (iOS) 16.6, Safari/Chrome (iOS) 16.3, Safari/Chrome (iOS) 16.1, Safari/Chrome (iOS) 15.6-15.7, Opera Mobile 73, Opera 103, Opera 102, Opera 101, Safari (MacOS) 17.0, Safari (MacOS) 16.6, Safari (MacOS) 15.6, Samsung 22, Samsung 21

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Klassisk ballett del 2

Studiepoeng
25
Emnekode
KB201
Inngår i studieprogram
Bachelor i klassisk ballett

Kort beskrivelse av emnet

Klassisk ballett dekker de viktigste ballettfaglige områdene; klassisk ballett, pas de deux, ballettrepertoar og ulike former for supplerende trening (som for eksempel: floor-barre, conditioning m.m.). Hovedfokus i emnet er å utvikle den klassiske balletteknikken gjennom integrering av de kunstneriske, anatomiske, musikalske og dansetekniske elementer som kunstformen krever.

Arbeidet med bevegelsenes dynamikk og studentens evne til å bevege seg musikalsk og romlig er vesentlig. Det legges vekt på utvikling av stilforståelse, som er nødvendig for at danseren skal kunne utøve både tradisjonelt klassisk repertoar og samtidens nyere bevegelsesspråk.

I ballett har den enkeltes fysiske forutsetninger, og egen forståelse av dette stor betydning. Den enkelte students fysiske utvikling tillegges vekt i emnet.

Balletthøgskolen har utviklet en detaljert progresjonsplan for innlæringen av klassisk ballett som dekker de tre siste årene (16-19 år) av en ballettdansers åtteårige profesjonsutdanning (11-19 år).

Denne progresjonsplanen er utviklet for å synliggjøre hele bevegelsesrepertoaret en ballettdanser er forventet å beherske i løpet av studiet. Progresjonsplanen er utviklet med solid forankring i det tradisjonelle vokabularet til klassisk ballett. Terminologien i progresjonsplanen er basert på Vaganova – metodens med noen internasjonale tilpassinger. Planen indikerer hvilke trinn danseren skal kunne utføre etter hvert semester.

Læringsutbytte for emnet

Etter endt emne skal studenten:

  • kunne utøve dansetekniske og kunstneriske ferdigheter i klassisk ballett, pas de deux og relevant repertoar på høyt nivå.
  • kunne utøve klassisk ballett med musikalitet, bruk av rom, koordinasjon og stilforståelse.
  • kunne ta ansvar for egen fysisk utvikling, og utøve god balletteknikk på egen kropps premisser.
  • kunne beskriveklassisk ballett i forhold til scenisk dans i samtiden.

Undervisning og læringsformer

Arbeidsformene i emnet er lærerstyrt undervisning, veiledning og selvstendig arbeid. Undervisningen foregår i hovedsak med lærer og repetitør og det legges stor vekt på å utvikle den enkelte dansers musikalitet. Det forekommer også prosjektarbeid, praksis/utplassering, veiledning, ekskursjoner, forestillinger samt bruk av video og film.

Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen i studiet og målet med studiet, og ut ifra gruppens sammensetning.

Arbeidskrav for emnet er:

  • obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen, minimum 80%.
  • gjennomført faglige pålagte oppgaver.
  • gjennomført individuell progresjonsplan som viser en personlig utviklingskurve.
  • innlevering av egenvurderingsskjema.

Vurdering

Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne få avsluttende vurdering i emnet. Studentens arbeid og utvikling vurderes underveis i forhold til emnets læringsutbytte, og det et avvikles individuelle vurderingssamtaler.

Ved slutten av hvert semester får studenten en skriftlig vurdering av sin hovedlærer. Normalt avsluttes emnet med en vurderingsklasse hvor en ekstern sensor vurderer studentenes faglige nivå.

Emnet vurderes med karakteren bestått/ ikke-bestått.