Dramaturgi 2 - Analyser og refleksjon
Kort beskrivelse av emnet
Emnene Dramaturgi 1-3 dekker innsikt i dramaturgisk teori, metode og historikk, og forståelse av scenekunst som komposisjon ut fra ulike kunstneriske parametere. Sentralt står analyser av tekst, rom, musikk, visualitet og bevegelse, samt fokus på en erfaringsbasert anvendelse av den dramaturgiske kompetansen. Emnene vektlegger også dramaturgi som en evne til å kunne forstå og analysere et kunstnerisk arbeids organisatoriske, kulturelle, politiske og økonomiske sammenhenger.
Dramaturgi 2 fokuserer på analytiske innganger til scenetekst, rom, musikk, visualitet og bevegelse, samt hvordan disse virker sammen i sceniske kontekster. Ved aktivt å innta rollen som dramaturger for eget- og andres arbeid, trenes evnen til å omsette og anvende teoretisk kunnskap, og til å omsette kunstnerisk erfaringer i skriftlig og muntlig refleksjon. Gjennom å analysere forestillinger, tekster, utstillinger og- eller konserter, utvikles studentens kompetanse som kritiker og (selv)kritiker. Til dette hører også refleksjon om hvordan et kunstnerisk arbeid preges av sine ulike organisatoriske, politiske og økonomiske rammebetingelser.
Emnene Dramaturgi 1-3 er halvårlige emner som blir vurdert og avsluttet etter hvert semester. De bygger på hverandre og har en progresjon. De leder frem mot emnet Masterprosjekt, som tas i 4 semester.
Læringsutbytte for emnet
Etter endt emne skal studenten:
- ha et godt utviklet dramaturgisk begrepsapparat
- kunne anvende ulike dramaturgiske perspektiver, strategier og modeller i individuelle og kollektive kunstneriske prosesser
- kunne analysere scenekunst som komplekse kompositoriske møtepunkt mellom ulike kunstnere og kunstneriske virkemiddel
- kunne anvende ulike teorier og modeller i planlegging og gjennomføring av forestillinger
- kunne diskutere scenekunstens forhold til samfunn, etikk og politikk med utgangspunkt i eget fordypningsfokus
- kunne vektlegge, gjennomtenke og planlegge de dramaturgiske sidene ved sitt masterarbeid, også i lys av sine organisatoriske, økonomiske og etiske sider
Undervisning og læringsformer
Arbeidsformer kan være lærerstyrt undervisning, veiledning og selvstendig arbeid, og bestå i praktiske øvelser, kreative oppgaver, forelesninger, selvstudier, prosjektarbeid og skriftlige arbeider.
Det legges her vekt på aktiv medvirkning i kunstneriske prosesser som utgangspunkt for skriftlige og muntlige refleksjonsarbeid, samt konseptualisering, analyse og formidling av masterprosjekt.
Arbeidskrav for emnet er:
- obligatorisk tilstedeværelse til fastsatt undervisning
- aktiv deltagelse i undervisningen
- gjennomførte pålagte faglige oppgaver underveis i emnet
Vurdering
Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne få vurdering i emnet.
Studentens arbeid i emnet skal veiledes og vurderes underveis. Vurderingen underveis baserer seg på veiledning, lærervurderinger, gruppediskusjoner og egenrefleksjon over faglig utvikling sett i relasjon til emnets læringsutbytte.
Underveisvurdering og avsluttende vurdering gjøres av emneansvarlig pedagog.
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk.