Disputas

Disputas: Siri Hermansen

Kunstner og stipendiat Siri Hermansen forsvarer sitt forskningsarbeid "The economy of survival" i disputas ved Kunsthøgskolen i Oslo.

  • Hva skjer når at et samfunn blir dypt transformert av en katastrofe?
  • Hvordan tilpasser naturen og menneskets sine overlevelsesstrategier i det nye samfunnet som vokser frem?
  • Hvordan kan man som enkeltstående kunstner arbeide med store globale samfunnsendringer og skape ny innsikt og kunnskap om steder og situasjoner som allerede er gjennomrapportert fra i media?

Disse store åpne samfunnsspørsmålene har stått sentralt i Siri Hermansens stipendiatprosjekt “The Economy of Survival” som har resultert i tre kunstprosjekter Chernobyl Mon Amour, Land of Freedom (Detroit) og Terra Nullius (Kiruna).

Prosjektene som i hovesak har resultert i film og fotografi tar utgangspunkt i Tsjernobyls forbudte sone, Detroit´s økonomiske ruin, og Kiruna-området hvor Hermansen har sett på den pågående verdikollisjonen mellom Samene og internasjonal gruveindustri. Mens de katastrofale hendelsene i Tsjernobyl og Detroit ikke var planlagt, men like fullt menneskeskapte, er den industrielle gruveekspansjonen i Kiruna-regionen pågående og nøye planlagt av myndighetene, på tross av at grunnleggende samiske rettigheter blir krenket og samenes eksistens trues.

Metode

Ved å reise alene inn i hva man kan kalle ”usikre soner” og flytte sammen med en fremmed guide fra stedet for kortere intense perioder, har Hermansen utviklet en kunstnerisk metode som kan minne om delt antropologi for å innhente ny informasjon fra steder med høy mediedekning. Ved selv å utsette seg for risiko åpner det ellers lukkede samfunnet seg for henne, mens hun kontinuerlig dokumenterer hva hun opplever med videokamera. Feltmaterialet avhenger av de mellommenneskelige relasjoner som oppstår på stedet mellom Hermansen og Guiden. I prosjektet utforsker Hermansen den eldgamle rollen til Guiden som en kilde og bærer av kunnskap og sannhet om det samfunnet hun oppsøker. Ved hjelp av Guidens ønsker, blir kunstneren navigert gjennom fysiske og mentale landskap, og på den måten overkommer barrierer som gir innpass til ny innsikt. Mikroperspektivet, det subjektive og de intime samtalene danner grunnlag for det kunstneriske arbeidet som resulterer hovedsakelig film, men med fotografi og noen ganger installasjoner som supplerer prosjektene.

Chernobyl Mon Amour (Tsjernobyl)

I filmen "Chernobyl Mon Amour", bodde Hermansen sammen med Dennis og Maxim, to Ukrainske statsansatte guider som til daglig tar turister, forskere og journalister inn i den forbudte sonen. På tross av den dype innsikten de har om hvilken helserisiko de utsetter seg for ved å bo i den radioaktive luften, uttrykker Dennis og Maxim at livet i den forbudte sonen tilbyr en unik tilværelse, en situasjon fylt av frihet, et sted hvor håp og drømmer kan få utløp. De beskriver Chernobyl som sitt Paradis. I den mystiske paradoksale virkeligheten de lever i, gjør det som gjør dem vondt godt. Dennis beskriver hvordan kroppen hans blir akutt syk når han reiser ut av sonen, og at han er frisk når han puster inn den radioaktive luften, derfor blir han, mot legens anbefaling, lengre og lengre perioder i Tsjernobyl.

Mennenes subjektive perspektiv gir innsikt i at paradoksale virkeligheter kan leve samtidig, side om side - i menneskets hode og kropp, og at dette kan være en overlevelsesstrategi i seg selv. Hermansen har også gjort fotografiske studier av trær som har utviklet abnorme trekk på grunn av den radioaktive strålingen. Disse blir stående som spøkelsesaktige påminnelser om den langvarige og underliggende naturkatastrofen atomulykken forårsaket.

Land of freedom (Detroit)

Også i filmen "Land of Freedom" fra Detroit møter mennesker som ser på det katastroferammede samfunnet som en mulighet for å leve et bedre liv enn i det såkalte normale samfunnet. I protest mot den globale økonomien har en gruppe aktivistiske kunstnere og urbane pionérer som har brutt vekk fra den kapitalistiske verden og flyttet inn i et av Detroits farligste distrikt hvor kriminalitet, vold, narkotikamisbruk, fattigdom og svart økonomi råder. For dem, åpner Detroit opp muligheten for å skape en ny amerikansk drøm ut av restene av det ingen lenger vil eie. Ved å fylle de urbane tomrommene med matdyrking og utvikle bytteøkonomi forsøker de også å påvirke den fattige lokalbefolkningen til å leve som dem som en mulig vei ut av fattigdommen.

Gjennom filmen analyserer forretningsmannen Larry D´Mongo, betydningen av jentenes rolle som samfunnsbyggere og som en viktig motbevegelse mot den globale internasjonale matindustrien. Lokalt fødte Monk uttrykker sin tvil om ideologien om urbant jordbruk som fremtids modell. For han og hans svarte miljø minner jordbruket for mye om livet under fra slaveriet når det å dyrke sin egen mat og bytte tjenester var nødvendig fordi de svarte var ufrivillig ekskludert fra samfunnet. I en scene hvor jentene skal lære å slakte kaniner opplever seeren hvor krevende livet de ønsker å leve er og hvor lite mat de egentlig klarer å produsere.

Terra Nullius (Kiruna) 

I "Terra Nullius" skildrer Siri Hermansen i to filmer og en serie fotografier hva som skjer når økonomiske, miljømessige, sosiale og kulturelle verdisystemer står mot hverandre. Det er den den pågående konflikten mellom gruvenæringen og samenes rett til land som står i sentrum av prosjektet. Gjennom mikrostudier og deltakende observasjon, samt å gi offisielle synspunkter stemmer tar Hermansen utgangspunkt i gruvesamfunnet Kiruna, som ligger mellom fjellene Luossavaara og Kiirunavaara, og de omkringliggende samiske områdene lengst nord i Sverige.

I filmen sier Mattias Åhrén, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø at rettslig beskyttelse av urfolk er svakere i de nordiske landene enn i de fleste andre industrialiserte land. I 2012 kjøpte det australske selskapet Hannans Reward Ltd. Scandinavian Resources Limited og datterselskapene Scandinavian Resources Ltd. og Kiruna Iron AB og fikk dermed tilgang til kobber- og gullrettigheter i Sverige og Norge. Damien Hicks, direktør ved Hannans Reward forteller hvor enkelt og billig det er å etablere gruvenæring i Sverige, blant annet på grunn av den frie tilgangen på mineraldatabaser.

Samene har bodd i området i årtusener. Deres boplasser og tradisjonelle livsstil basert på reinsdyrdrift står i skarp kontrast til gruveselskapenes interesser i området. Først og fremst er det reinens beite og trekkruter som har blitt ødelagt, men også offerplasser har blitt rasert, som et resultat av gruveindustrien. I dag er mange områder avsperret og forbudt å gå inn i, grunnet rasfare. Den samiske motstanden preges av taushet og passivitet og pressedekningen av det som er i ferd med å skje er nesten ikke eksisterende.

Professor i juss, Mathias Åhrén, karakteriserer hva som skjer i Sverige og Norge som "kolonisering i sin absolutte reneste form." Når man snakker om kolonialisme brukes ofte begrepet "terra nullius", en form for ingenmannsland. Dette betyr ikke at et område er ubebodd, men snarere at ingen lever i området i juridisk forstand. Under kolonialismen ble for eksempel Amerika og Australia beskrevet som terrae nullius. Urbefolkningen oppførte seg ikke på samme måte som europeerne og derfor mistet de juridiske og politiske rettigheter. I Sverige og Norge har samene eiendomsrett til land under loven, men ifølge professor Åhrén er problemet at loven ikke tas i bruk.

Konklusjon

Tsjernobyl og Detroits usikre soner kan sees på som steder for motstand og avvisning av det så kalte normale samfunnet, tilfluktsteder som gir rom for mennesker som søker en annen type frihet enn den vi kan finne i det såkalte normale samfunnet. I motsetning kan den usikre sonen i Sameland sees på som et sted hvor samenes frihet blir forminsket. Samfunnsmotstanden den samiske befolkningen har problemer med å aktivere kan sees på som en konsekvens av at samfunnet ikke gjenkjenner at kolonialiseringen av samenes land er noe å gjøre motstand mot. Derfor blir samenes perspektiv usynlig og mislykkes i å engasjere samfunnet for øvrig, som lar samene kjempe alene om å overleve som kultur. Samenes nærmest usynlige motstand kan sees på som et resultat av at lovene som var ment å beskytte dem ikke fungerer. Resultatet er ødelagte drømmer og håp for en kontinuasjon av den eldgamle samiske kulturen, some er i ferd med å bli turistattraksjoner for det såkalte normale samfunnet som ikke har plass for alternative levemåter.

Bedømmelseskomité

Alfredo Cramerotti, leder, direktør ved Mostyn, Wales
Tiril Schrøder, professor ved Kunsthøgskolen i Oslo
Knut Åsdam, kunstner

Veiledere

Anke Bangma, kurator for fotografi og samtidskunst på The National Museum of World Cultures i Amsterdam/Leiden
Hans Hamid Rasmussen, professor ved Kunsthøgskolen i Oslo

Siri Hermansen

Siri Hermansen arbeider med film, fotografi og skulpturelle installasjoner med fokus på tilpassning og overlevelsesstrategier på steder som gjennomgår dype sociale, politiske eller økonomiske endringsprosesser.

Hun har nylig ferdigstilt en soloutstilling på Internationales Künstlerhause Villa Concordia i Tyskland hvor hun i 2015/2016 var prisvinnende kunstner i residens. I 2015, viste hun verk på Nasjonalmuseet i Oslo, The 14th International Seoul New Media Festival og Art Stations Foundation 5050 i Poznan. I 2014 deltok hun blant annet på 19th Bienniale of Sydney, 1814 revisited – The past is still present (Eidsvoll) og Survival Kit Festival i Umeå. Hermansen var også invitert som researchfellow til det prestigefylte kulturinstituttet Mishkenot Shannanim i Jerusalem. In 2013 deltok hun på Benin Biennalen, Careof Gallery (Milano), Proartibus Foundation (Finland) and Silverlens Gallery (Singapore)

Hermansen er stipendiat i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid ved avdeling kunst og håndverk, Kunsthøgskolen i Oslo.

CV - Siri Hermansen

Forskningsresultater

Les den kritiske refleksjonen i Kunsthøgskolens vitenarkiv.