Studenter blogger om livet på Kunstfag
Elisabeth Storhaug: Kill all (digital vev)
Opptak skjer på grunnlag av opptaksprøver og generell studiekompetanse. Søkernes rangeres i forhold til resultatene av opptaksprøvene.
Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som kan dokumentere spesielle faglige kvalifikasjoner.
Søknadsrutinene fra de senere årene videreføres: man søker direkte til skolen og ikke gjennom Samordna opptak. Søknaden, med
både opptaksprøve og søknadsskjema, merkes ”opptak – BA kunstfag” og sendes, poststemplet senest første arbeidsdag etter påske, tirsdag 6. april.
Hvis du ønsker å levere opptaksprøven i studentekspedisjonen i Ullevålsveien 5, 1. etasje, må du gjøre dette senest tirsdag
6. april kl. 14.30.
**********************
Treårig utdanning (180 studiepoeng)
- med fordypningsområdene metall- og smykkekunst, keramisk kunst, grafisk kunst og tekstilkunst.
Dagens kunst kjennetegnes ved at den anvender og setter sammen kunnskaper fra flere områder, arbeidene er grenseoverskridende
og det tas i bruk nye og andre virkemidler. Kunnskaper fra et felt som tidligere var reservert for én faggruppe skal gjøres
tilgjengelige for studenter som tradisjonelt har tilhørt andre faggrupper. På denne måten åpnes det for kunstneriske uttrykksformer
som baserer seg på den kompetansen Kunstfag prioriterer. Utdanningen søker hele tiden å speile den aktuelle utviklingen i
kunsten og også å påvirke ved å bidra til fornyelse av denne utviklingen. Studiets fordypningsområder er tekstil kunst, keramisk kunst, grafisk kunst, metall- og smykkekunst. Disse fagområdene ivaretar og utvikler kunstartens egenart, historie, tradisjon og samtid. Kunstfag ser det som sitt ansvar
å ivareta de tradisjonelle kunnskapsområdene og profilere utdanningen med utgangspunkt i disse, og i nye områder som utvikles
ved fakultetet. Kunstfag disponerer et mangfold av verksteder innen fagområdene keramisk kunst, tekstilkunst, grafisk kunst,
metall- og smykkekunst. I kombinasjon med Kunsthøgskolens andre verksteder innen blant annet tegning og form, gis studentene
enestående muligheter til å fordype seg innen et fagområde eller drive undersøkende kunstnerisk virksomhet i forskjellige
retninger, såkalt crossover.
Metall- og smykkekunst
Dette er landets eneste høyere kunstutdanning med hovedvekt på metallfag. Kjerneområdene er i dag; smykker, objekter og utsmykkingsprosjekter.
Utdanningen baseres på kunstfaglig teori og metoder i tillegg til kunnskap om form materialer og teknikker.
Det oppmuntres til eksperimentering og undersøkende virksomhet. Erfaringsmessig er det ofte i verkstedene at ideer oppstår
og tar form. Derfor tilbyr vi grunnleggende opplæring og mulighet for spesialisering i et bredt spekter av metallbearbeiding
som gullsmedteknikker, støp, smiing, sveising, patinering mm. En del undervisning er tematisk basert og det avholdes forskjellige
workshops og seminarer. Studiet innebærer drøfting av ideer, mål og mening , estetiske virkemidler, symboler og tegn.
Keramisk kunst
Denne kunstarten er mediespesifikk. Det arbeides med keramikk i alle de kunstneriske kategoriene vi finner i kunsthistorien,
både objekter og installasjoner som primært har kunstnerisk funksjon, og slike som forholder seg til en bruksfunksjon. Det
bygges på internasjonale/globale tradisjoner, og da ikke bare på vestlige.
Et hovedarbeidsområde er arkitekturrelatert keramisk kunst, først og fremst i flaten, men også som tredimensjonalt utformede
arbeider. Studieretningen bruker en del digital teknologi både i arbeide med utsmykningsutkast og direkte i forbindelse med
for eksempel trykking av bilder og tekst på keramiske arbeider.
Den faglige bredden ivaretas i den forstand at man på den ene siden kan velge designorienterte kunstneriske uttrykk, på den
andre siden friere kunstneriske uttrykksformer.
Grafisk kunst
Grafisk kunst er en kunstart med røtter langt tilbake i menneskehetens historie. Kunstartens utvikling utgjør en viktig del
av fagundervisningen, siden flere av utviklingens faser er representert i dagens grafikk gjennom tradisjon og teknikker som
fortsatt gjør krav på vital interesse, i brytningen mellom kunst og design og i møtesteder for ulike teknologiske prosjekter.
Grafisk kunst har fortsatt levende røtter i teknologi som ble utviklet ut fra enkle prinsipper for mangfoldiggjøring i oldtiden,
og paradokset ved at man kombinerer det unike med mangfoldiggjøring har i dag en like magisk tiltrekningskraft som for hundre
eller tusen år siden.
I hovedsak handler ”grafikk” om tresnitt eller høgtrykk, metalltrykk eller dyptrykk, litografi eller plantrykk og silketrykk.
Tradisjonelle teknikker prioriteres for å ta vare på og utvikle individuelle ferdigheter med basis i tegning og form og begrepsutvikling
knyttet til billedspråk. Møtet med de ”langsomme” grafiske teknikker gir en utmerket grobunn for en slik ”språkutvikling”.
Om man ønsker å integrere ulike andre overføringsprosesser, gir digital teknologi en mengde muligheter.
Vi arbeider i spennet mellom bildet, den kunstnertrykte boka og inn i området for bokdesign. Et samarbeid med profesjonelle
formgivere av bøker og med fagmiljøet ved Fakultet for design, er under utvikling for bla. å gjenoppta bruken av tradisjonell
typografi.
Tekstilkunst
Studieretning tekstil formidler kunnskap, historie, tradisjon, ny teknologi, material-, verktøy-, og kunstteori fra den tekstile
og samtidige kunstscenen. Den faglige profil vektlegger metodiske og analytiske ferdigheter. Målet er at studentene utvikler
en kritisk bevissthet i forhold til valg av virkemidler til et individuelt kunstnerisk uttrykk.
Fagområdet tilbyr fordypning i vev og stofftrykk. Innenfor begge fagfeltene satses det på ny teknologi både på verktøy- og
materialsiden. Studieretning tekstil tilbyr både grunnleggende opplæring og spesialisering innenfor disse områdene, deriblant
silketrykk og datastyringssystemer for vev. Det tilbys kurs i innfarging av tekstile fibre, tekstil som medium og tekstilhistorie.
Undervisningen kan bygges opp omkring tema som f.eks tekstil - kropp, tekstil - rom, tekstil - samfunn og tekstil - teknologi.
Den faglige spesialiseringen gis gjennom kurs, workshops, seminarer og veiledning og skal gi studentene kunnskap om verktøy
og metoder som sammen med atelierarbeid danner utgangspunkt for egen kunstnerisk praksis.
Felles for alle fordypningsområdene:
Tegning/form
Tegning og form utgjør et tverrfaglig studietilbud til studentene ved Kunstfag. Form består i dag av tre hovedretninger; eksperimentell
form, klassisk modeller og digital form. Her undervises det i emner som tradisjonell modellering av figur/portrett, tredimensjonale
problemstillinger knyttet opp til objekt og rom, og digital 3D modellering som kan visualiseres gjennom skolens 3D-printer
og 3D-fres. Alle tre hovedretningene vektlegger praktisk tilnærming og erfaring av formmessige problemstillinger og fokuserer
på begrepsdannelse. Innen tegning fokuseres det på tegning som metode og tegning som eget kunstnerisk uttrykk. Tegneserie
og animasjon hører inn under emnet.
Kunstfagstudiet vektlegger idéutvikling og kritisk refleksjon i forhold til felles og egne problemstillinger. Det legges vekt
på fordypningsområdenes egenart, tradisjon og historie for seg, og sett i sammenheng med samfunnet forøvrig. Det legges vekt
på å utvikle kunnskap i bredde og dybde gjennom et spekter av ulike arbeidsmetoder koplet til både teori og praksis.
Teori
Teori er en integrert del av alle fag og emner og utgjør minst 20 prosent av bachelorstudiet. Det særegne med teoriundervisningen
på Kunstfag er at den åpner for teori omkring et bredt spekter av kunstpraksiser med utgangspunkt i ulike kunstscener herunder
kunst ”i det utvidete felt”, kunsthåndverk, kunst i det offentlige rom og design. Studentene gis en innføring i de teoretiske
disipliner som er relevante for Kunstfags kunstarter og de forskjellige arbeidsområder og kunstarenaer studentene forholder
seg til. Gjennom studier og diskusjon av teoretiske diskurser, fagområdenes nære kunsthistorie, teori og varierte kunstpraksiser
vil studentene få grunnleggende innsikt i kunstfagene og samtidskunsten generelt.
Kvalitet i studietilbudet og mangfold sikres ved at Kunstfag innehar spesialkompetanse innen alle sine fagområder og godt
utbygde samarbeidsavtaler med andre kunsthøgskoler og kunstinstitusjoner i inn- og utland. De fagansatte er aktive kunstnere
innen sine respektive fagfelt. Studentenes faglige utvikling skjer i møtet med lærere og andre studenter, ulike interne fagområder
og i kontakt med eksterne fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt gjennom gjestelærere, ekskursjoner, reiser og utvekslingssamarbeid.
Skolen har et eget galleri, Nb8, der studentene har mulighet til å vise sine arbeider.
Bestått eksamen gir grunnlag for å søke videre på Mastergradstudiet enten ved KHiO eller andre tilsvarende utdanningsinstitusjoner.
***
Oversikt over studieplaner
Timeplaner og semesterplaner
Lurer du på noe angående studiet kan du kontakte Seksjon for studier og etterutdanning.
Telefon: 22 99 55 00
studieinformasjon@khio.no
****************************
Kunstartene som studiet baserer seg på, har lange historiske tradisjoner og befinner seg i en kontinuerlig utvikling som følge
av ny teknologi og tenkning. Felles for kunstartene er at de spenner fra design- og arkitekturrelatert kunst til fri kunst,
og at de inneholder kunstartenes historie og kunstteori.
Fag og emner kan settes sammen slik at studenten kan utvikle og bygge individuelle fordypningsløp med fokus på en av kunstartene,
og/eller inkludere kunnskap på tvers av dem. Fagene tegning, form og farge tilbys som generelle emner. Studiet er basert på
ulike arbeids- og undervisningsformer som forelesninger, kollokviegrupper, og workshops. Studentenes kunstneriske arbeid støttes
av forskjellige former for veiledning; både individuelt og i grupper.
Kunstnere ser sin praksis i forhold til samfunnet og kunstfeltet, og tar i bruk nye virkemidler og medier. Kunstnerroller
i endring gjør at studentene definerer seg på nye måter i forhold etablerte fag. Utfordringen er å utdanne kunstnere som makter
å styre sin egen utvikling i en kompleks virkelighet i stadig forandring. Det forventes at studenten utvikler en kritisk bevissthet
om kunstfaglig virksomhet, og søker å finne sin egen innfallsvinkel, metode og uttrykksmåte.
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning utgjør derfor en viktig del av høgskolens virksomhet. Kunsthøgskolen er i nettverk
med en rekke tilsvarende utdanninger internasjonalt.
Skriv ut
Tips en venn