Tidl. Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) etabl. 1818

Ved Kgl.res av 18.mai 1989 fikk kunsthåndverksskolene i Bergen og Oslo rett til å tildele grader, lavere og høyere grad.

Avgangsår:
1969-1991 3-årig fagskole v/ulike klasser/linjer - 60 vekttall/180 studiepoeng.
1969-1991

4-årig fagskole med diplom v/ulike klasser /fagretninger  - 80 vekttall/240 studiepoeng. Diplomoppgaven var en 3 mnd. oppgave gitt i mai i 4. studieår med innlevering i sept. samme år.

1992-2006

Høgskolekandidat (lavere grad) - 3-årig utdanning - 60 vekttall/180 studiepoeng. Første kull tatt opp 1989. Siste kull uteksaminert 2005 (enkelte utsatte i 2006).

1992-2004

Cand.mag.grad (lavere grad) - 80 vekttall. Kunne skrives ut på grunnlag av 3-årig høgskolekandidatgrad og 1 årsenhet/1 grunnfag fra egen eller annen høyere utdanningsinstitusjon.

1990-2006 Kunstfagkandidat (høyere grad) - 1 ½ år, 30 vekttall /90 studiepoeng. Første kull med hovedfagsstudenter gikk ut i 1990. Enkelte gikk også ut med Diplom dette året. Siste kull uteksaminert 2006.
1990-2006 Designkandidat (høyere grad) - 1 ½ år, 30 vekttall/90 studiepoeng. Første kull med hovedfagsstud enter gikk ut i 1990. Enkelte gikk også ut med Diplom dette året. Siste kull uteksaminert 2006.
Halvårs- og årsenheter - f.eks i radér og lito,  10 vekttall/30 studiepoeng - 20 vekttall/60 studiepoeng.
2006 Nåværende studietilbud ved Fakultet for visuell kunst.
2006 Nåværende studietilbud ved Fakultet for design.

Design-/kunstfagkandidat vs. lektorkompetanse:

Kunst- og håndverksskolene (SHKS og SHKD) ble høgskole i 1976 og fikk ved Kgl. Res. i 1989 rett til å tildele følgende grader: høgskolekandidat (3-årig utdanning), cand.mag (høgskolekandidat + grunnfag/årsenhet) og de høyere gradene kunstfagkandidat og designkandidat (1 ½ årig hovedfag som bygde på den 3-årige høgskolekandidatgraden).

I 1989/90 behandlet det tidligere Lærerutdanningsrådet saken om godkjenning av lektorkompetanse på grunnlag av høyere grad fra kunst- og håndverksskolene. De konkluderte med at kravet til fordypning for lektor ble ivaretatt gjennom 3-årig grunnutdanning og det 1 ½ årige hovedfaget, men at kravet til bredde ikke ble ivaretatt. For å fylle de faglige kravene til lektorkompetanse skulle derfor lærere med slik bakgrunn ha 1 grunnfag/1 årsenhet for å fylle kravet til bredde. For å få fast tilsetting i skoleverket var det krav om minimum ½ årig PPU.

Med den nyere 1-årig PPU regner vi med at den faglige bredden vil ivaretas med en halvårsenhet/30 studiepoeng.

Diplomkandidat vs. lektorkompetanse:

Lektorkompetanse krever, som nevnt over, både bredde og fordypning. Kravet til bredde oppfylles med diplomutdanning + en årsenhet (60 studiepoeng) fra universitet eller høgskole, men kravet til fordypning er tilsvarende et hovedfag. Diplomoppgaven regnes ikke som tilstrekkelig fordypning. Selv om en diplomkandidat, i tillegg til diplomutdanningen, har andre universitets- og høgskolestudier fyller vedkommende derfor ikke de faglige fordypningskravene til lektor på bakgrunn av utdanning. 

De faglig-pedagogiske kravene til fast tilsetting i skoleverket oppfylles med minimum ½ årlig PPU.

Hvis de faglige fordypningskravene til lektor ikke er oppfylt på bakgrunn av utdanning kan en ansatt i undervisningsstilling søke om lektorkompetanse på grunnlag av realkompetanse, dvs. en helhetsvurdering av utdanning og kunstnerisk og/eller faglig-pedagogisk virksomhet (produksjon av lærebøker/fagbøker og lignende). 

For ordens skyld informerer vi om at ansatte i undervisningsstilling kan søke om lektorkompetanse på grunnlag av realkompetanse. Det vil si en helhetsvurdering av utdanning og kunstnerisk og/eller faglig-pedagogisk virksomhet (produksjon av lærebøker/fagbøker og lignende). Det er opp til den enkelte arbeidsgiver å ta stilling til slike spørsmål.


Hospitantordning:

Hospitanter får normalt ikke uttelling for studieopphold. KHiO tar per i dag ikke opp nye hospitanter.




 

 
Idium Portalserver 3.0idium webpublisering